2. mar, 2015

MANDAG 2 mars

 

En ny journal fra LAR Midt;

ei lita jente som de stjal drømmen fra.

 

sjuk, sjuk, sjuk på SUBOXONE

 

Denne journalen fra KVINNE 40 år er en av de journalene som for alltid vil være med meg videre i mitt arbeide med å få belyst hva som systematisk foregår i lege middel assistert rehablitering; eller er det lege middel assistert rusmestring de kaller seg nå?

Iværtfall snakker vi om LAR, denne spesialisthelsetjenesten som 7200 klienter i dag er helt avhengig av for å få sine livsnødvendige medsiner. Historien om rusomsorgen i Norge, vil vise at da LAR ble innført skjedde det et skille i tiden fra FØR og etter LAR i behandling av rusavhengighet i Norge. Etter hvert har vi mistet alternative tilbud som flere rusfrie alternativer med bruk av naturen som terapi  og fysisk trening og andre former for behandling som gir mestringsfølelse.

I utgangspunktet skulle LAR være rettet mot den tyngste gruppen sprøytenarkomane som hadde forsøkt andre behandlingsopplegg og som hadde et mange-årig  illegalt misbruk av opiater. Det ble dengang i 1998 stilt strenge krav til dokumentasjon for at du oppfylte alle kriterier; og da jeg begynte i LAR Midt  i Trondheim  i 2002, hadde jeg stått 2 år på venteliste.

I dag slutter det like mange klienter i LAR Midt i Trondheim, som det kommer til nye. I Lar midt er det i dag ca 450 klienter, og LAR Midt omfatter 4 av fylkene våre. I dag blir stadig yngre klienter tatt inn, og kravene til dokumentert misbruk og det å ettergå de opplysningene som blir gitt er ikke like omfattende som den gang jeg startet opp.

KVINNE 40 år, oppstart i LAR i 2010 ut av LAR og på "skadereduksjon" i 2014;

henvist fra Overdoseteamet til sosialtjenesten i januar 2006,

og begynner nå på "kvote" på Dolcontin i et samarbeid med sin fastlege og deltar i undervisning ved KIF-skolen; fungerer for første gang i den hverdagen hun i så mange år drømte om for seg selv og som hun selv tenkte aldri ville bli tilgjengelig og mulig for en sånn som henne. Men i et samarbeid med en fastlege som hjelper henne med den medisinen hun trenger i hverdagen og med kontrolltiltak som 2 overvåka urinprøver i uken, gjør hun seg selv stolt!

"Siri; jeg fikk endelig en lege som i værtfall må ha sett noe i meg, som i vært fall ønsket å stole på meg; og jeg tenkte; jeg skal mitt beste tilbake til denne mannen som er villig til å satse på meg!" Hun har kun en positiv prøve i disse tre årene som følger, og det var den første uka. Hun får 5-og 6'ere på skolen, og hun smiler.

SIRI Getz Sollie, 2 mars ; jeg kjenner jeg får denne angsten som jeg alltid har gått med i magen i forhold til LAR. Jeg forstår hva som skal skje de neste 128 A-4-sidene som er skrevet av lege middel assister rusmestring i Trondheim. Jeg aner det, men det blir verre.

KVINNE 40 år; oppvokst i et rusbelastet hjem med foreldre som drikker. Hun blir overlatt til sin bestefar sommeren hun var 8 år, og dette ble startten på marerittet i  incest.  Hun sier selv at hennes mor fikk penger for å ha henne hos han, og hun forteller at hennes mor etter dette begynte å selge henne til personer i den rusbelasta omgangskretsen hjemme hos dem.

Ei lita jente får lagt en pute over ansiktet, så ikke Overgriperen skal måtte se henne i øynene når hun blir utsatt for seksuelle overgrep. Hun er 8 år, hun er 9 år, hun blir 10 og alt bare fortsetter. Hun blir 12 år og begynner å ruse seg, og hun blir 15 år og begynner å selge seg for å få penger til dop for å slippe å føle noe, for å glemme. Bølgen som ruller inn, smaken som kommer opp øverst i spiserøret og inn i munnen, fyller ganen og tunga med smaken av god heroin, inn; blodet som fører med seg denne dyna som brer seg over hele henne, og som åpner døra til  det eneste rommet for privatliv og fred. Stillhet. Trygghet. Ute av verden, ingen andre som kan trenge seg inn.

JORNAL; Behandler foreslår et rollespill der LAR skal være Overgriperen og hun skal være seg . Behandleren i LAR er ikke psykolog, og jeg leser sider med referater der Behandler tar opp de omfattende seksuelle overgrepene hun ble utsatt for.

Dette kan ikke være tillatt. Denne behandleren skal ikke foreta rollespill og åpne opp for samtaler av denne karakter. Hun er sykepleier!  Men jeg leser. LAR har i tilegg en egen psykolg som hun også begynner å snakke med, hun gjør alt LAR ber henne om. hun begynner på Støttesenteret for incest; hun åpnes opp og blottstiller seg ovenfor "spesialhelsetjenesten" på en måte som må ha gjort henne veldig sårbar.

Hun medisineres med 100 mg metadon, og urinprøvene viser etter hvert økende inntak av angstdempende medisiner. LAR konfronterer henne med disse side etter side; og hun ber om forståelse for at de må gjøre unntak for henne på grunn av bakgrunnen sin. Men nei, svaret er og blir det samme; " på grunn av retningslinjene i LAR tillater vi ikke benzodiazepiner".

Hun forteller " hun har hatt det forferdelig hele livet. Mor var en tyrann, tok henne ut av skolen fordi hun skulle bidra med mat via prostitusjon. Hun spør om jeg forakter henne fordi hun har vært prostituert, hun føler en stor skam, og har lavt selvbilde.

Hun forteller om en oppvekst med en mor som solgte henne til omgangskretsen for å bidra til livsopphold. Hun forsøkte hele tiden å hjelpe lillebroren sin, hun lurte på hvorfor ingen kom å hjalp dem, hvorfor ingen brydde seg, verken skolen eller naboer. Da hun blir 12 år, kommer barnevernet og hentet lillebror, men hun lot de være igjen hos sin alkoholiserte mor.

mars 2012;

TELEFON fra en overlege på ST.Olavs hospital; Overlegen sier at fordi LAR er så streng, får de ikke sykehuset mulighet til å behandle pasienter i LAR med vanlig smertestillende som i dette tilfellet ville være paralgin forte. Videre at de ikke bruker å skrive ut pasienter som er morfinavhengige, men at KVINNE 40 år , skrives ut i dag. LAR svarer på en slik måte at det blir en diskusjon om hva LAR anbefaler. Overlegen vil snakke med ansvarlig overlege på LAR om denne pasienten.

juli 2012; direkte utskrift fra journal;

 "LAR vurderer; pasienten vurderes som positiv og forholdsvis stabil. Finner ingen mistanker om rusmisbruk. Vurderer det positivt og hensiktsmessig ifht rusfrihet at hun innvilges ferie med sin far og bror. Far har brutt all kontakt med sine søsken etter at farfars seksuelle overgrep ble kjent for han og familien, og morens svik preger familien."

LAR fortsetter samtalene om hvordan hun hadde det i årnene med insest og seksuelle overgrep fra omgangskretsen til moren,veggen mellom kontoret det står "psykolog" og "behandler" viskes ut, og hun forteller meg gråtende at det føtes som om LAR begynte å voldta henne på sin måte. Det begynte å gjøre så vondt i magen igjen, slik som da hun var liten, slik som da hun var tenåring og i pubertet,  

 "Jeg klarte meg ikke lenger uten demping på angsten min, den ble dobbelt så stor som meg, den spiste på meg igjen et sted langt, langt inne, et sted jeg ikke får tak i selv, som noe skarpt  som river og sliter i innvollene mine i magen, det er svart, det er skremmende, jeg er redd hele tiden"

I tilegg til at hun går i samtaler på LAR, på Støttesenteret for incest og til sin advokat og det er fokuset på insect, voldtekter, omsorgsvikt og hjelpeapparatets unnvikende holdninger den gangen; får hun ikke medhold fra LAR om at de kan gjøre unntak for henne i forbindelse med å bli behandlet med angstdempende medisiner i tillegg til de 100 mg metadon hun får.

Oktober 2011; hun har 7 positive urinprøver fra september  til 20 desember i 2011.

Desember 2011; hun har 6 positive urinprøver fra desember til oktober 2012.

Hun har 20 ikke møtt i samme periode, og 20 negative og altså rene urinprøver i samme perioden; fra oktober 2011 til oktober 2012.

Hun går forsatt på skolen, og får bra karakterer. I samtaler med psykologen på LAR forteller hun meg at hun etterhvert begynte å fortelle "det hun visste st de ville høre, så de ikke skulle ta fra meg metadonen min på bakgrunn av positive urinprøver". Jeg leser fra journalen; Hun trives på skolen og gjør det svært godt. Personlig har hun hatt en formidabel utvikling, og er nå mye tryggere på seg selv enn hun noen gang har vært. Utrednigen LAR har gjennomført, viser at hun gjør seg god nytte av behandling. Dette kan derfor ansees å være grunn til raskt styrket behandlingstilbud om hun skulle komme til å oppleve psykiske utfordringer igjen. hun vil antagelig få godt utbytte av et kortvarig tilbud.

Januar 2013; 11 utslag på positive prøver de påfølgende 4 månedene til april; alle på Cannabis, Xanor og Lyrica. Alle disse stoffene er kjent å ha sterk angstdempende effekt.

Fastlegen ringer og lurer på hvordan de forholder seg til at han har funnet det nødvendig å skrive ut Lyrica til henne. LAR svarer at Lyrics er kjent for å kunne gi en rusgivende effekt, samt potensere sedasjon ved bruk av metadon. Legen svarer at hun ønsker dette medikamentet fordi hun kjenner angst. LAR anbefaler andre medikamenter.

Oktober 2013; LAR tar kontakt med henne og sier at de ser at hun ikke har noen rene urinprøver siden begynnelsen av september. LAR sier at de må vurdere forsvarlighet med tanke på medikamentskifte. Pasienten svarer med at hun går i samtaler knyttet til overgrepene i barndom og ungdomsårene, og at hun har så mye angst. Hun sier hun har mye vondt, men at hun forstår budskapet. "Lar sier at å være rusfri er den abselutte beste måten å ta vare på seg selv og kunne ta gode vurderinger er vi enige om."

Siri Getz sollie; oj, oj, oj, kjæreste, vakre, jenta mi. Hva sier vi ikke for at LAR skal like oss, for at de skal se nåde i oss? Hva sier vi ikke når vi kjenner frykten for å miste metadonen vår, og vi veit at det ikke lenger er lett eller mulig å finne leger som er villige til å medisinere oss utenfor LAR-systemet?

30.10-2013; telefon til pasienten fra behandler i LAR. Hun oppleves som rusfri, upåfallende. god dialog.

November 2013; LAR tar kontakt med pasienten og konfronterer henne med nye positive prøver.

27/12-2013; STATUSRAPPORT LAR; Døgndose; 100 mg metadon.

Rusmestring siste 4 uker; HELT RUSFRI

Psykisk helse siste 4 uker; uten anmerkning

Somatisk helse siste 4 uker; uten anmerkning

Bolig; egen kommunal bolig

Status sysselsetting; uføretrygd, men går på KIF-skolen, tar generell studiekompetanse og har stort utbytte av dette.

Behov for oppfølging; LAR følger opp med samtaler,samarbeider med oppfølger.

 

DETTE er jo ikke helt sant. Den 27/11 tar LAR opp positive prøver og uteblitte urinprøver. Hun har utslag på diazepiner og det er ikke forenelig med metadon. Hun har tatt XANOR og brukt Cannabis de siste ukene. Hvorfor skriver de noe annet i Statusrapporten?

22/1-2014 nye positive prøver.

24/1-2014; urinprøve med funn forenelig med Xanor.

Pasienten klager til fylkesmannen over at hun ikke får bruke XANOR i LAR-behandling.

april 2014; positive prøver på xanor, cannabis, amfetamin, og uteblivelser fra urinprøver.

LAR tar opp at de ønsker å bytte medikament for pasienten. Ved konfrontasjon med henne sier hun at hun ikke tar mye nervemedisin og at hun ikke tar heroin. Hun sier årsaken til dette er at hun har angst og må få psykologbehandling. Hun har fått avslag fra Tiller DPS pga at hun ikke er rusmessig stabil. Hun minner igjen på dan bakgrunnen hun har, og at hun derav går til samtaler på SMISO, hvilket er krevende.

Overlegen på LAR sier at pasient må gå aktivt inn for å mestre angsten, likså rusmestring. Likeså er det viktig Å SE PÅ KOSTHOLDET DA FEIL MAT KAN GI DEPRESJON.

 

Siri Getz; hva er det jeg leser. Sitter de å git henne råd om kosthold i den prekære situasjonen hun befinner seg i, i den kampen hun nå står i for å overleve i LAR?

LAR konkluderer; pasienten skal over på SUBOXONE.

3/6-2014; 100 mg metadon skal seponeres med 10 mg pr døgn til 0

pasient-og brukerombudet tar kontakt på vegen av pasienten. Det er en anmodning om det er mulig for LAR å la pasienten få beholde sin metadon. LAR forklarer at det er i i tråd med en forsvarlighetsvurdering som er gjort med overlegen i LAR.

30/7-2014: Apoteket ringer; pasienten ser dårligere ut etter at hun startet på suboxone og at hun brekker seg og kaster opp etter hvert inntak. Dette har hun gjort over tid nå.

08/08-2013; telefon fra apoteket; de utrykker bekymring for pasienten.

11/8-2014; ny telefon fra apoteket; de utrykker på ny sin bekymring for pasienten. Hun kjøper sprøyter, det har hun ikke gjort før. hun sier det er til andre. Hun har virket ruspreget ved et oppmøte, og brekker seg fortsatt etter inntak av suboxone.

4/8-2014; LAR ringer pasienten. Hun forteller at hun har det helt forferdelig, kaster opp, har ikke dekning for opiatsug, eller demping av angst. Hun sier hun er fysisk og psykisk svekket, hun sier det er en enorm psykisk påkjenning, og nå da hun ikke har dempingen gjennomlever hun overgrepene hver dag. Hun gråter, og gråter. Hun sier hun har måttet gjøre uverdige ting for å få penger til angstdempende medisiner som benzo og cannabis. LAR sier at de ønsker SUBOXONE skal være bedre for henne. Hun sier at det var for tidlig for henne at de begynte å snakke om incest og overgrep. Hun mener LAR har gjort en stor feil ved å ta fra henne metadon. LAR svarer med å henvise til retningslinjer og svar på klagen hennes til  fylkesmannen. Hun er ikke enig og sier at LAR har tatt fra henne verdigheten hennes.

27/8-2014; det er verifisert at pasienten brekker seg og kaster opp etter inntak av suboxone av apotekansatte. Hun er tydelig fortvilet.

8/9-2014; apoteket ringer igjen. De sier at pasienten får med seg en pose til å kaste opp i siden hun fortsatter går ut og nesten direkte kaster opp etter inntak av suboxone.

3/10-2014; LAR ringer og pasienten sier at hun føler seg kastet ut i verden.

LAR overfører henne på "Skadereduksjons-programmet"

7/11-2014; telefon fra Helseteamet; de beskriver at pasienten kaster opp hver eneste gang ettter hun har tatt suboxone.

10/11-2014; Helseteamet ringer; pasienten kaster opp etter hevrt inntak av Suboxone. Han vil nå sende det også skriftlig til LAR.

14/11-2014; telefon fra ansatte på Gryta. Pasienten kaster opp etter inntak av suboxone.

20.11-2014; samtale med psykolog på LAR; pasienten oppgir å ha; vondt i kropp og hodet (les sjel), sier det er et urettferdig liv, sinne mot LAR-systemet of følelsen over å ikke få bestemme noe selv. Behovet for angstdempende medisiner, somatiske plager, sover dårlig, maur i beina, vondt i kroppen, kaster opp hver dag og vondt i nyrene.

Vurdering; oppleves ikke som selvmordspreget. Men forteller at hun nå til tider har så vondt at hun tenker på å slippe.

LAR fosøker også å gi henne subutex, men med samme resultat. LAR redgjør i den forbindelse at pasienter som ikke dokumenterer rusfrihet skal ha daglig utlevering under tilsyn.

Siri Getz sollie; jeg har ikke noe i mot at det stilles krav. Jeg leser side på side om en jente som kjemper og kjemper for å tilfredtille behandlerens og LAR sine krav. Men hvordan skal vi bli møtt når angsten blir så stor og uutholdelig at den ikke lenger er til å holde ut uten angstdempende medisinering? Igjen og igjen møter jeg på denne problematikken som ødelgger en behandling i LAR som kunne vært mulig å gjennomføre hvis det hadde vært rom for oss som hele, og også syke, mennesker. For vi er i LAR på grunn av denne lidelsen, med alt som følger med av styggdom. Så hva ber jeg om. Jeg ber om rauashet, om å gi oss tid til å finne balansen, og også en erkjennelse av at noen kanskje aldri når de målene LAR har for oss. Hva var det det het igjen; jo brukermedvirkning og individuell behandling var det det het.

Så hvordan gikk det med KVINNE 40 år?

Hvordan har hun det i dag?

Hun er sjuk, veldig sjuk, i dag. På suboxone. I en SMS i går kveld; "du traff meg i grevens tid, det må være skjebnen. Jeg har lenge planlagt å legge meg på togskinnene, livet har lenge vært uutholdelig og uten mening.  Men jeg lovte deg i dag at jeg skal overleve, også  det LAR har påført meg; jeg skal være med å lage en bedre verden i LAR for de etter meg. Men jeg skal ut av LAR, for en hver pris. Takk for at du hørte på meg, takk for at du bryr deg. Ingen har gjort det før"

Hvorfor hører jeg dette så ofte.