7. mar, 2015

LØRDAG 7 mars

Siri Getz Sollie -

trappet ned til 20 mg metadon,

Førstkommende tirsdag kommer dokumentaren på Brennpunkt NRK 1 kl 21.30

 

LAR burde være den som aller mest ønsker denne debatten om spesialisthelsetjenestene velkommen, men gjør de det?

Jeg var i Oslo tirsdag og onsdag for å lære mere om lovverket som er knyttet til de pasientrettighetene vi har i LAR. Det ble to dager hvor jeg lærte mye, og jeg tenker at vi i LAR-Nett skal samle sammen det viktigste i en håndbok som vi kan sende ut som et vedlegg til avisa vår LAR-posten.  Denne kunnskapen vil styrke hver enkelt's muligheter til å forstå hvor godt loverket egentlig har ivaretatt oss i form av pasientrettigheter. Det er derfor viktig at alle vi som er som er brukere av disse helsetjenestene; får dette oversatt til et  lett forståelig og tilgjengelig verktøy  til bruk i egen behandling.

Men så var det meg.

Dette året har vært som å bli kjørt på 90 graders kok-vask og med en uventet omgang i  sentrifungen etterpå.

Parallelt med at jeg har trappet ned forbruket av metadon, har jeg jobbet for fullt, litt for fullt, og i tilegg har jeg skulle være tilgjengelig for  en dokumentar om min nedtrapping på metadon i LAR.

Det blir jo aldri helt slik man ser det for seg et år i forveien; og med denne vissheten så blir  det å skulle sette seg foran skjermen på førstkommende tirsdag kl 21.30 for å se på Brennpunkt på NRK 1, også veldig spennende for meg.

Jeg har levd i 50 år nå, i april i 51 år,  og alder gjør noe med de fleste av oss. Vi får en klokskap som bare alder kan gi oss, og mine forventninger til hva filmen vil utløse av forandringer, er derfor ganske sparsommelige. Men hvis vi med denne dokumentaren lykkes i å få i gang en debatt om LAR, har vi lykkes godt nok i denne  omgang.

Min forventning  er at vi uansett med denne filmen  får oppmerksomhet fra offentligheten om et LAR der svært mange klienter er i akutt krise, og et helsetilbud som de mest ressursterke klientene nyttiggjør seg på bekostning av de som har dårligere utgangspunkt.

Det er for mange klienter  som lider og ikke lykkes i behandling i LAR på grunn av blant annet moralisme og regelrytteri av terapautene som skal hjelpe oss. At jeg, og flere med meg, har lykkes i behandling, betyr ikke at vi kan lukke øynene for det store antallet klienter som opplever å gå sjuke i behandling på grunn blant annet  av feil medisinering.

Jeg håper at LAR forstår verdien og nødvendigheten av å diskutere denne spesialisthelsetjenesten ; og også ta det som ikke fungerer i LAR på alvor. Sammen kan vi som er brukerne av tjenestene og våre brukerorganisasjoner løfte brukermedvirkning og individuell behandling til nye høyder ved å gå inn i en enda tettere dialog.

Det kan ikke fortsette å være slik i LAR;  at eneten er du med oss, eller er du i mot oss!

I løpet av denne uken leverer jeg inn 4 nye krav om utlevering av journaler fra LAR Midt i Trondheim. Selv tror jeg at vi bare har sett toppen av isfjellet på behovet for hjelp i et LAR som dekker til resultatene de oppnår gjennom evalueringer i Brukerundersøkelser som ikke er anonyme, og som vi ikke får lov til å fylle ut på egen hånd. Behandlerne våre i LAR sitter selv å fyller ut brukerundersøkelsene på vegne av hver enkelt av oss som er klienter, og som igjen blir en evaluering i deres eget arbeide målt opp mot hvor "flinke" de er til å "behandle" oss til rusfrihet.

Tallene myndighetene får fra LAR om klienter som lykkes i behandling, er tall vi stiller oss veldig tvilene til. Tallene stemmer ikke med det vi som utgjør miljøene kjenner til, for vi kjenner hverandre!  Hvor er alle disse som har lykkes så godt? Hvem er de?

Hadde tallene stemt, hadde alle henvendelsene til blant annet meg, vært ikke-eksisterende.

Jeg er forsiktig optimist til at vi skal få sikret disse viktige brukeropplysningene, slik at myndighetene med sikkerhet får riktig tallmateriale om tilstandene i LAR.