24. mar, 2015

TIRSDAG 24 mars, "TILBAKEFALL" fra 18 mg metadon og tilbake til 22 mg.

SIRI GETZ SOLLIE,

disse endeløse inntakene av den røde safta,

Da jeg startet med metadon i 2002, kunne jeg ikke få nok metadon. Jeg ville bare ha mere, og mere.

I dag, 13 år etter, kan jeg ikke komme meg fort nok ned i NULL.

Jeg er så utålmodig, og i går fikk jeg meg en kraftig på kjeften. De siste tre ukene har jeg redusert fra 20 til 18 mg, og i går kom reaksjonen. Jeg måtte hentes og kjøres hjem fra byen, og rett i seng. I fosterstilling under dyna, mens krefter jeg ikke er herre over,inntar og okkuperer  kroppen min.

HVORDAN kjennes det ut å bli sjuk på metadon?

Så sjuk som så mange andre klienter i LAR er blitt etter at LAR har tatt fra dem metdonen deres, og gitt dem en redusering på f.eks 10 mg pr dag, eller verre; jeg kan bare tenke meg det. Selv har jeg fått eie min egen nedtrapping, siden jeg ikke har hatt sidemisbruk og ikke brutt vilkårene for å fortsette behandlingen min i legemiddel-assistert rtehabilitering.

Men likevel; i går fikk jeg kjenne litt på hvor dårlig jeg kan bli når nedtrappinga skjer for brått. Disse, små, små dråpnen med flytende medisin, som jeg bare reduserer nesten en usynlig liten mengde med av gangen; en liten millimeter, ikke en 1/10 dels teskje med flytende rød væske engang.

I går rykket de inn, sjauerne, bannskapen, råskapen, hoggtenna, kaldt og varmt om hverandre, jeg ble så dårlig at jeg glemte alt, jeg tenkte ikke en gang på at jeg har metadon i reserve og kan stoppe en slik bad-trip. For jeg har ikke tid eller interesse av å bli sengeliggende. Det var aldri hensikten.

Men 2 milliliter, eller er det milligram, det er så lita at samma kan det være; bli så dårlig av Mor Metadon når hun ikke får det hun skal av meg.

Da rolf kom hjem var det raskt enkelt å vurdere situasjonen, og sammen ble vi enige om at jeg måtte trappe meg opp igjen, rett i revers med 4 ml. Fra 18 til 22 ml. Det gikk 1,5 time, så kom den følelsen som jeg kjenner så godt fra dager i et anna liv,friskemeldingen fra ei ny dose.

Da jeg for mange år siden var narkoman, og ble  sjuk på mangel av ny og jevn tilførsel av heroin, A og B-preparater i et blandingsmisbruk. I det halveringstiden for disse stoffene er på vei ut av kroppen, og reaksjonen kommer fra et sted langt, langt inni meg, lenger inn enn noe annet; og som brer seg ut for å innta alt av kropp og hode, som fikk meg ned på kne, og ned på alle fire på ufrivvilig avrusning. Så absurd kick det var å få et skudd rett inn i åra, som stoppet denne forråtnelsen og lukta av en svette av kjemikalier, sykdom og død. Så motbydelig denne dansen er, avhengigheten av narko kjenner ingen verdighet, og lager ingen vinnere. Bare ødeleggelse, oppbrudd, rasering.   Dette var på slutten av -80 tallet, begynnelsen av -90 tallet. Da jeg flyttet fra Oslo i 1992, var det hovedsaklig dette jeg flyttet fra., for aldri mere å skulle la meg synke så dypt igjen. Jeg forstod at jeg ikke var noe unntak; narkotikaavhengigheten gjør INGEN unntak.

I går fikk jeg en bitte, bitte liten påminnelse om hvor sjuk jeg selv har vært påtidligere  avrusning tidligere på metadon, under det første forsøket mitt for 4 år siden. Og ved et par perioder på denne nedtrappinga.

Og den gode følelsen etterpå; når ei ny dose metadon setter inn og gjør meg frisk følelsen av at ei sommerlett dyne som brer seg over hele  meg, setter meg fri fra ei kropp i brann,  iilinger i leggene, og dyrskapen i kroppen;  setter seg som tamme,  lydige valper og gir labb.

Så i går rakk jeg å bli friskemeldt i tide slik at jeg satt på spinnsykkelen min på ELEXIA på Lade, med Rolf , som alltid, ved min side. Og vår ukentlige mandagstrening på 55 minutter med instruktør tommy, gikk sin gang. Jeg vil være med, ikke hangle etter noe sted.

Hvordan skal jeg få til den siste økta fra 20 mg metadon til 0?

Sannsynligheten for at jeg nå slutter med metadon, og blir satt på et annet medikament for å kunne få en presis og nøye planlagt nedtrapping, er nå aktuelt.

Slik at jeg fårfortsette å stå i  jobb, og også er i stand til å være mamma, og ektefelle, ta vare på hus og heim og mine. OG være frisk nok til å

sykle Trondheim-Oslo uten metadon!

For 3 år siden syklet jeg ca 220 mil med WAYBACK og TV2 fra Oslo til Paris med daglige inntak på 140 mg metadon.

De ca 55 milene som nå står foran meg, som jeg skal sykle sammen med et nytt team, og sannsynligvis UTEN metadon,

og  med ny logo, med et WAYBACK i Trondheim  i nye, sentrumsnære  lokaler, med tildels også et  helt nytt styre; dette blir gøy, utfordrende  og spennende.