20. mai, 2015

ONSDAG 20 mai; 14 dager igjen til jeg går av metadon.

FRA METADON og over på fentanylplaster;

 

endelig er datoen for å gå av metadon fastsatt.

På ansvarsgruppemøtet på fredag i forrige uke, ble vi enige om planleggingen av de neste ukene. Dette ser jeg veldig frem til nå, jeg er sliten av periodene med manglende nattesøvn, og følelsen av å gå på halv maskin. Det er som om kroppen bare produserer nok energi og overskudd til 12 av døgnets 24 timer, og så er saken den at jeg egentlig er konstant undermedisinert. Dette har med halveringstid å gjøre, og de 18-20 mg metadon jeg har stått i noen månder nå, er også "startdosen" man begynner med når en starter metadonbehandling. Derfra ble jeg for ca 13 år siden raskt trappet opp videre til de ca 200 mg metadon jeg så stod på i en årekke.

Jeg spurte legen min om det er slik at man ved flere timers fysisk trening forbrenner metadonet raskere enn ellers? De dagene vi sykler, blir jeg tidlig abstinent. Legen min sa at dette vet han ikke nok om til å gi meg et svar, men at det er noe man kan anta.

Jeg var å syklet sammen med Rolf og "Tursyklistene fra Trondheim" for ca 14 dager siden. Det er andre året på rad at vi er med på denne samlinga, og dette er nok blitt noe vi ønsker å få være med på hvert år.

 Hvor ellers kan man få være med på noe så unikt som å reise sammen med en gjeng superpositive mennekser som ønsker å bruke dagene på å dele interssen for å sykle? Det er en ganske unik glede å være en del av et fellesskap som dette, og som forøverig  nesten mangler sitt like.

For mitt vedkommende kunne jeg signere ut 65 mil sammen med Rolf etter denne uka, og det var til slutt knærne mine som begrenset den siste langturen. Det er ingen tvil om at jeg ikke kan fortsette å utsette operasjonen av venstre kne. Samtig er det slik at vi i WAYBACK i Trondheim  skal stille et 6-manns lag på "Den store styrkeprøven" den 19 juni, så det blir ikke noe operasjon før til høsten. Jeg mister ellers hele sykkelsesongen, og det var jeg ikke villig til. Derfor får det heller gjøre litt vondt, og jeg har vært storforbruker av den  senebetennelsesdempende medisinen voltaren siden oppstarten av årets sykkelsesong.

 Vi  skal forsøke oss på de ca 55 milene mellom Trondheim og Oslo, og det blir spennende nok på en god dag med godt vær! Alle som har syklet dette berykta rittet kan fortelle at godt vær ikke er noe som man kan regne med den 19 juni.

Siden jeg kom hjem fra uka på Mallorca, har arbeidsoppgavene stått litt i kø. Jeg merker så alt for godt hvor mye dårlig jeg er. Det er som å være delvis sjøsjuk halve tiden, jeg er mye kvalm, og plages av hodepine og problemer med å få sammenhengende nattesøvn.

Som jeg ser frem til å få friskemedlingen min! Jeg har gått på halv stang lenge nå, og jeg kjenner at det er på god overtid å sette i gang siste etappen på denne nedtrappingen på metadon.

Første uka av juni skal jeg inn på Lade Behandlingssenter, og der skal jeg få bruke noen dager på å tilvenne meg fentanyl-plasteret. Dette er et medikament som legen på Lade og fastlegen min sammen beregner og lager en 3 månders videre nedtrapping på. Det er et lite regnestykke, der de beregner overgangen fra ca 20 mg metadon til fentanyl.

Samtidig har jeg de 40 mg sobril pr døgn, som jeg har halvert forbruket av de siste 5-6 ukene.

Da jeg dro til Mallorca, glemte jeg sovemedisinen min hjemme. Det kosta meg den føste natta med søvn, men til gjengjeld gikk det ikke mere en 2-3 dager før jeg kjente noen positive effekter av at jeg ikke tok denne medisinen lenger. Jeg har det siste halve året vært plaget av å være oppblåst og pløsete i huden. Serlig i ansiktet. Dette C-preparatet, som er i "lykkepille" -katagorien, og altså opprinnelig et medikament som skal forebygge depresjon, men som viste seg å være et godt innsovings-medikament ved forskriving i veldig lav dosering, har jeg brukt hver eneste kveld siden oktober i fjor.

  Jeg skulle opprinnelig  ta 1-2 av disse pr døgn, men endte opp med å ta fast 3.

Siden Mallorca-turen har det gått 14 dager uten dette medikamentet, og det var som å slippe lufta ut av en ballong. 

 Det er kanskje også slik at det faktumet at jeg også har halvert forbruket av sobril også kan spille inn, og ikke minst det at man har i seg flere medikamenter på en gang.  Det var godt å se kinnbeina mine igjen, og for en oppmuntring til å ikke ha i seg flere medikamenter i hverdagen enn høyst nødvendig.

SOM jeg gleder meg til å utforske livet og hverdagen uten å være avhengig av medikamenter. Hvor godt rustet er jeg egentlig til å stå på egen bein i dag?