7. jun, 2015

søndag 7 juni, dag 4 uten metadon

Dag 4 uten metadon

 

vondt i magen, kald og varm om hverandre, nyser, verking i ledd jeg hadde glemt jeg hadde, ...

Som legen min sa; problemet er at på tross av det "vi kan innhente av dokumentasjon på nedtrapping på metadon, så forbrenner hver og en av oss metadon så ulikt at det blir en helt individuell behandling i hvert tilfelle". Til det har jeg kun en kommentar; - jeg føler meg som "et tilfelle" i dag.

Dette blir ikke smertefritt, og en annen ting legen min sa var "at det ser ut som du er en som forbrenner metdon dårlig, dvs at du er en av de som får en del trøbbel". Jeg liker ikke å være "dårlig" i noe, men så er ikke dette noe VM-tittel jeg skulle konkurrere om.

I dag er jeg D-Å-R-L-I-G. OG hadde dette vært et VM, da hadde jeg vært en av de som kom sist inn og er såvisst ingen medaljekandidat. Jeg forbrenner nok metadon langsomt. Det kjennes som jeg er blitt truffet ev et tog.

Hva har ikke alle de som er blitt frattatt sin metadon av LAR på 7-10- og 14 dager måttet lide seg gjennom, hvor redde må de ikke ha vært. Mot min egen nedtrapping på  2,5 år, med hjelp av fentanylplaster på denne siste etappen? Da blir mine egne prøvelser små, og nærmest ynkelige.

UANSETT; i dag kjennes det ut som jeg hadde fått juling allerede da jeg stod opp. Søkk våt av kjemisk svette, nå går vel mye ut av kroppens mange små porer. Jeg var så dårlig at jeg måtte ut å gå, få gått på småskjelvende bein,  fordet om jeg egentlig ikke hadde energi til det. For det er som om alt overskudd forsvant onsdag 3 juni da jeg møtte opp på LADE behandlingssenter på halv dagdose metadon. Siden var det som å bli sluset inn i et vakum, der hodet ble separert fra kroppen. Kroppen har siden kjørt sitt eget løp, og til tross for et fentanylplaster på 24 mg, så er jeg likevel blitt såpass redusert." Såpass" blir feil ord, jeg er nede for telling, ikke noe å rope høyt om, ei heller å rope hjem om.

Dagene går sitt eget løp her nå, jeg sitter liksom ikke ved roret nå.

Akkurat nå, kan jeg bare være. Det kommer bedre dager!