24. jun, 2015

24 juni,SJUK,SJUK,SJUK,dårligere og dårligere.

Jeg må ha sovnet raskt i går kveld, jeg blir mere og mere sliten etterhvert som dagene og ukene går, og dårligere og dårligere.

Så klokka 03.45 våkner jeg igjen som jeg nå gjør hver natt; i abstinens, vår av kald svette, abstinens i armer og bein, som en brann, med en lukt så sur og bitter at jeg tenker på hvor heslig alt i meg er. Magen har gått i forråtnelse, alt er lukt, lukt, lukt. og en usynelig kraft av 40 000 gaffler som stikker alle sine 5 brodder inn i skjelettet mitt; i armer og bein, jeg blir gal, jeg klarer ikke ligge, klarer ikke sitte, klarer ikke stå;

hva er det som skjer? Dette skulle jo ikke skje, jeg har gjort alt rett, skifter plaster som jeg skal, mens jeg langsomt har blitt mere og mere sliten av våkenetter, av verking i kroppen, av å være delvis i en slags konstant forløpet på abstinens. I morgentimene i dag satte jeg på et ekstra plaster fentanyl, jeg har ikke vært så sjuk siden jeg var narkoman på heroin og dolcontin for 25 år siden og bodde i Oslo.

Nå ringer jeg dr knut krogstad og psykolog Trond Andressen på Lade Behandlingssenter. Jeg er for sjuk, vi må vurdere situasjonen som er uventet for oss alle. Tanken var at dette skulle være en tid jeg faktisk fungerte bra på. Tanken har aldri vært en annen enn å treffe blink på forebyggende tiltak med optimal smertelindring mot abstinensene.

Jeg har en 16 år gammel gutt som bor hjemme her nå; barna mine på 16 og 21 år har lenge vært hos sin far på grunn av min nedtrapping på metadon, men jeg savner dem, det er vondt å ikke kunne være der for dem, ikke kunnet være for dem så lenge. Jeg trenger familien min, og om ikke annet så trenger også guttene mine meg, og det jeg erfarer nå er at det ikke er gitt noe tidspunkt for når jeg kan bli frisk nok til å være der for dem i hverdagen. Så nå inkluderer jeg dem uansett. Rolf har hatt meg mere som pasient enn kone, og min ekssamboer og far til mine to barn Jan Otto har også stilt opp 100 % for meg. Jeg er så heldig, som har disse fantastiske menneskene i livet mitt. Og jobben min i LAR-Nett Norge, LNN; som tilrettelegger og stiller opp hver eneste dag for meg i den fasen jeg er i nå. I tilegg alle dere; som sender meg hilsner og oppmuntringer, jeg leser hver eneste en, og jeg kan sitte der så sjuk å lese på nettet, og kjenne hvor emosinelt det er for meg å få oppleve at så mange av dere bryr dere, og tar dere tid til å skrive til meg. Jeg kan bare si; dere betyr så mye, hvert og en. TAKK!