30. jun, 2015

TIRSDAG 30 juni, vent på meg

 

På fredag ble jeg oppdosert fra 50 mg til 75 mgt fentanylplaster.

I løpet av 12 timer ble jeg frisk fra en kraftig abstinent reaksjon som kom de siste dagene denne uka. Igjen en akuttsituasjon, igjen uventet, og igjen var jeg på trynet og ulykkelig. Jeg ønsker jo ikke å være en "vanskelig pasient" som "ikke klarer meg med det jeg er så heldig å få av smertelindring". Er det noe jeg abselutt ikke ønsker, er det å ikke " gi dr Knut Krogstad og Lade behandlingssenter følelsen av at det de gav meg, ikke var nok. "

Jeg ønsket å gi min tidligere fastlege gjennom 17 år ALL ÆRE for å ha gitt meg tilbudet, oppfølgingen og  rammene rundt et så flott nedtrapping over år, med seponering av metadon ved hjelp av fentanylplaster med rask og effektiv virkning.

Og hva skjer.

Jo , jeg får ikke nok, enda "50 mg/t fentanylplaster" var utregninger dr Krogstad hadde kommet frem til etter å ha konfrontert "alle tilgjengelige ressurser på området i forbindelse med bruk av dette medikamentet i mitt spesifikke behandlingsforløp"

Det jeg ønsket meg minst; var å være en krevende pasient. Tilbakemeldingene fra nettverket rundt meg, inkludert dr Krogstad er; ta det helt med ro, dette får vi til.

(Som Rolf sier.."Siri, kan du slutte med å hele tiden si TAKK til alt og alle, for den minste ting, TAKK TAKK TAKK og TUSEN TAKK og TUSEN TAKK"...)

Men så har ikke Rolf vært pasient i LAR i 13,5 år som meg, og vet derfor ikke i hvilken grad man lærer seg å gå med bøyd nakke i LAR og takke for alt som ikke utsetter oss for unødvendihge lidelser og smerter..."

 I timene etter oppdoseringa, ble etterhvert dagene etter fantastiske, som en håndspåleggelse som hadde satt meg fri . Lørdag og søndag ble derfor de beste dagene på mange uker. Ikke minst ble det også de første dagene som bekreftet at vi nå kanskje kan ha ha truffet blink på hvor stor dosering som måtte til for at "jeg skulle være frisk nok til å fungere tildels som normalt"...

Likevel gikk jeg ned for telling i går, med en følelse av at det ny-ervervede overskuddet og følelsen av å være fantastisk glad, ble sugd ut av meg, som en svamp som absorberte all fuktighet, som en navlestreng ble kuttet til all næringstilførsel og i anmarsj kom følelsen av frykt for å gå ned igjen på alle fire. Det som skjedde var et nytt migrene-anfall, og det fikk meg kvittert ut resten av dagen og tidlig i seng. Så var det bare å håpe det beste; med bruk av Imigran nesespay som stopper anfall av migrener bare du får tatt det så tidlig som mulig i startfasen , og med to stk Naproxen tabletter som kan ha samme gode virkning..

I dag er jeg på beina, og kreftene er på vei tilbake.

De gode dagene begynner som smått å tikke inn i mitt favør; hello Verden uten metadon, vent på meg!