4. okt, 2015

SØNDAG 4 oktober, siste etappe.

Da er det gått noen uker siden jeg skrev noe sist.

Jeg har nå vært uten metadon i 4 måneder, og fentanylplasteret har siden seponeringen  i juni utgjort en stor forskjell i sin smertelindrende demping.

Nå er tiden inne til å ta siste etappe. Jeg har klart å trappe meg ned fra 75 mg fentanylplaster til 24-30 mg, og her stopper det helt opp av seg selv. Det gjør for vondt.

Jeg så på dr Phil her om dagen...og der snakket de generelt om bruk av Fentanylplaster. Dr Phil fortalte blant annet at fentanyl er 100 (ett hundre) ganger sterkere enn morfin....

Ikke rart at jeg får abstinenser når jeg kommer langt ned i antall mg fentanyl, som minner om den verste avgiftnigen jeg en gang i tiden opplevde da jeg gikk på store mengder med Dolcontin, heroin og piller som jeg hadde brukt daglig  i over 1,5 år. Den gangen var det vanlig å skulle inn på en Avrusningspost UTEN å få smertestillende. De fleste som ble så sjuke som jeg da ble, dro hjem etter kort tid for å sette neste skudd; det var ikke mulig å frivillig gå gjennom noe slikt.

Nå skal jeg på Lade Behandlingssenter førstkommende tirsdag, jeg har vært alt fra stiv av skrekk, til å glede meg over å endelig se slutten på å være avhengig av tunge narkotiske medikamenter. Det er lagt opp en videre medikamentell behandling som skal hjelpe meg gjennom de neste ukene. Psykisk har det gått fint til nå, fysisk har jeg hangla mye...

Men å slutte med metadon har hver eneste dag stått for meg som inngangen til den hverdagen jeg har vært en del av i så mange år nå. Den passet rett og slett ikke inn lenger. Ei heller å bruke fentanylplaster.

Som jeg gleder meg til å bli fri fra dette, og få lov til å leve livet frisk og rask!