4. nov, 2016

Fredag 4 november- STILLE FØR STORMEN

Midt oppi hverdagen min, der sjuke mennesker som har falt ut av LAR fortsetter å ta kontakt fra hele landet; tenger akutt hjelp hos leger som i liten grad tør eller kan hjelpe med legale medisiner; preges også min hverdag av mange andre utfordringer fra flere hold.

På onsdag hadde jeg 3 undervisningstimer på NTNU. På mandag skal jeg til Gol; jeg er invitert på Norsk Samarbeidsforum for norske kollektiver sitt 20 års jubileum for å holde et foredrag fra kl 09 til 12 på tirsdag morgen. På onsdag har jeg møter fra tidlig til seint i Oslo.

Uka etter skal jeg stå i plenium på Norsk Sykepleierforbund sin konferanse i Trondheim og snakke om LAR. Jeg har nok å gjøre, jeg har lange arbeidsdager. Det trives jeg godt med. Ja, jeg gleder meg over livet og hverdagene.

MEN dagene er også preget av at jeg fikk orientering fra politiet for 8 dager siden om at etterforskinga av avdelingslederen på HelseMidt/Trondheimsklinikken på St Olav Hospital hadde fått et pålegg for brudd på taushetsplikten. 

På LAR-LEDER møtet i Oslo den 29 og 30 november. skal jeg møte denne avdelingslederen som representerer denne LAR REGIONEN.

Jeg tenkte; det er 8 dager siden avdelingslederen fikk pålegget; og enda nyter vedkommende full tillit i avdelingen. Vedkommende er pr i dag på jobb; og vi skal altså igjen møtes om 18 dager...

 På LAR-LEDER møtet kommer det representanter fra Helsedirektoratet, fra SERAF og representanter i høyere stillinger fra alle våre LAR-foretak rundt om i landet. I tillegg fikk vi i 4 Brukerorganisasjoner, for noen få år siden, slippe til dette forumet. Brukermedvirkning ble politisk vedtatt og vi fikk med dette  mulighet til å møte de som til enhver tid sitter å bestemmer og vedtar hvordan livene våre/pasientforløpet i LAR skal foregå.

Jeg var i et møte med fungerende Fylkeslege, med Leder for Helse og Overdoseteamet, Pasient og Brukerombudet i Sør-Trøndelag, to leger fra LAR MIDT og avdelingslederen for ca 4 uker siden.

Vi (LAR_NETT V/meg, Helseteamet i Trondheim og pasientombudet) tok igjen opp vår bekymring med LAR om alle de sjuke pasientene på SUBOXONE som er førstevalget i LAR, og som LAR MIDT/TRONDHEIMSKLINIKKEN skriver ut dobbelt så mye av som neste LAR-region i Norge. 64% her mot feks 14 % i Oslo/Akerhus.

Hvorfor denne enorme forskjellen på utskriving til samme pasientgruppe av dette medikamentet som nesten ingen vil ha? Jo sier avdelingslederen; ( bivikningene og helseplagene vi dokumenterer gjør lite inntrykk og vektlegges heller ikke denne gangen); vedkommende sier videre; "de andre LAR-foretakene  er dårligere enn oss, vi er best på behandling i LAR i følge retningslinjene". Vedkommende blir sint og oppbrakt, jeg måtte si;" men kjære deg; du kan da ikke bli SINT; du kan da ikke ta dette PERSONLIG; vi sitter her i dag og diskuterer de mange pasientene som er sjuke på suboxone!

En av fagfolkene som var med på møtet konkluderte høyt ved møtets slutt; "Dette er det verste møtet jeg har vært på i hele mitt liv."

På LAR-LEDER møtet i slutten av november har jeg fått taletid der jeg skal legge frem forskning og dokumentasjon om bivirkniger, samt en studie over år om kliniske observasjoner av Suboxone. Selv i felleskatalogen der det står svart på hvitt; "skal ikke gis til pasienter med  leverskader i en periode over 3 måneder". Her tvinges pasienter som melder om store bivirkninger å gå på det i  åresvis, i min LAR REGION er det nesten umulig å få bytte medikament.

Og når vi vet at 70-80 % i LAR har leverskader i denne pasientgruppen og at mange av disse tvinges på medikamenter som forringer tilværelsen og helsen deres; må man spørre seg selv; hvordan ble SUBOXONE presentert som et medikament i LAR og så sågar som førstevalget i LAR? Jeg håper avdelinslederen legger like lite bånd på seg på dette møtet som på møtet vi hadde på Trondheimsklinikken.

Det er stille før stormen.